Enig når det gjelder at det beste er å spille barokk-repertoaret på barokk-lutt.

Men for en gitarist fins mange "betenkeligheter" med å hoppe over på lutt:
- Høyrehånds-teknikken er annerledes/annorlunda: Hvor lang tid kan man bruke på å øve opp lutt-teknikk? Man vet jo absolutt ikke hvor lang tid det tar, og det kan variere sterkt fra gitarist til gitarist...
- Hvordan fungerer det å hoppe mellom lutt og gitar? Fingerneglene er en ting, de forskjellige teknikkene en annen. Gitar-spill uten negler vil være nok en teknikk som må innøves, eventuelt...
- Barokk-lutt er et solo-instrument med lite lydtrykk, lite dynamikk. For Gitarister betyr det mye at instrumentet kan brukes i kammermusikk-sammenheng, og her har lutten sin begrensning...

Med en altgitar kan man spille barokk-repertoaret på en forholdsvis autentisk måte, men klangen er forskjellig, og bassene på en alt trenger aktiv demping med tommelen. Altgitar vil fungere bra også som continuo, tror jeg, med mer lydtrykk og større dynamikk. Man kan enkelt hoppe mellom gitar og altgitar, dessuten, og dette er nok interessant for mange gitarister.

Jeg er helt enig i at klangen og resonansen i doble "kor", oktavene på bassene osv, er det beste for repertoaret vi snakker om, men  hva er "rett sound" for barokk? Barokkens "øre" var helt annerledes enn dagens "øre". Den tidens "øre" var nok mer følsomt, vant til svakere lyd, først og fremst. Dagens øre vil nok ha litt mer "punch", tydeligere lyd, osv. Og kanskje noe av dagens opplevde "charme" med lutt kommer fra det faktum at lyden oppleves fra et annet utgangspunkt?

Dette er jo mer en filosofisk sak enn en prinsipiell sak: Musikk som ikke spilles i sin samtid er per definisjon tatt ut av sin sammenheng. Samtidig må vi jo kunne spille den samme musikken i en *ny* kontekst. Og derfor tror jeg at altgitar vil funke helt fint for barokk-repertoaret. Fortepiano-spill vil funke mye bedre på altgitar, f.eks, enn på en lutt...

Alt i alt kjennes det enklere å bruke penger på en altgitar enn en lutt: Jeg vet hva jeg går til... Alternativet er å ta en sjans på lutt uten at jeg vet at det vil funke uten altfor mye arbeid...

Det hadde vært interessant å høre hva folk her inne mener om fortepiano-spill på lutt, forresten! Noe av Weiss' musikk "legger opp" til fortepiano-spill gjennom frekvent bruk av gjentatte identiske fraser, mener nå jeg! Jeg har hørt Barto, f.eks, spille så og si uten fortepiano, og jeg er litt usikker på om det er fordi lutten ikke "inviterer" til det, eller om Barto har en formening om at lutt-spillerne ikke praktiserte det... Hva mener musikk-teoretikerne om dette?

Om man har en altgitar i d-moll-stemning kan man spille barock-repertoaret "på samme måte/sett" som på en lutt. De samme strengene produserer de samme tonene. Dette betyr at forhold mellom strenger og melodi blir den samme, både i tonenes lengde og eventuelt at de klinger samtidig.

Klangen blir en helt annen, selvsagt, i en altgitar, men musikken kan gjengis med en eller annen grad av presisjon, i og med at man kan spille fra original-tablatur.

Jeg er helt enig i at fransk barokk-musikk er litt annerledes, men, tross alt: Vi vet ikke mye av hva som egentlig er autentisk framførelse av denne musikken. Spesielt det rytmiske vet vi vel lite om.

Vi vet vel heller ikke helt hvordan lutt låt på den tiden heller. Det nærmeste vi kommer er kanskje Jakob Lindbergs originale lutt, men heller ikke han spiller på autentiske strenger med autentisk strengtrykk...

Så da står jeg tilbake med "enten funker musikken, eller så funker den ikke". Om den funker, ja da har musikern gjort noe riktig, og jeg tror ikke det har så mye med den objektive "autentiske framførelse" å gjøre.

Grunnen til å spille barokk-musikk på en alt i moll-stemning er vel forståelig nok: Man kan spille direkte fra de gamle tablatur uten å bytte ut gitarteknikk med lutt-teknikk. Med andre ord: Jeg kan komme så nærme "autentisk framførelse" som det er mulig med min begrensede gitar-teknikk...

Altgitar skal ikke erstatte lutt, men om barokk-musikk funker på altgitar så er det i mine øyne ikke noe mindreverdig over det.

Men jeg er klar over at jeg er på "Tidiga stränginstrument"-tråden på forumet, hehe.

Jazzgeir.
Jag har absolut ingen åsikt om autenticitet. Det var inte det jag skrev om heller. Jag tycker att det är fullständigt ointressant hur tonsättaren ville att det skulle låta. Det intressanta för mig är vad jag och min publik tycker. Som jag skrev ovan: det låter som en bra idé att stämma en altigitarr i d-moll eftersom musiken då blir väldigt lättspelad. Det jag menade är det som Jonas var inne på: särskilt den franska musiken för 11-körig luta (enligt min mening den vackraste musik som någonsin komponerats) är väldigt klangbaserad och musiken bygger på den klang som finns i just lutan. Därför tycker jag att man förlorar en stor del av innehållet om man spelar den på ett annat instrument.  Den tyska musiken är ju inte lika klangkänslig så Weiss kanske funkar bättre. Men poängen är att om du gillar hur det låter så skall du nöja dig med det.
Som en slutpoäng så kan jag meddela att jag faktiskt tänker spela in ett stycke av Enemond Gaultier på 8-strängad gitarr stämd i d-moll om en vecka! Orsaken till det är att jag helt enkelt gillar det...

Jeg mener å ha lest et sted (et brev fra en contesse eller hva det nå var) at Weiss var god på nettopp forte-piano-spill.

Jeg synes det virker som om Weiss musikk legger opp til utsagn/svar/ekko-effekter, men jeg er usikker på om de faktisk spilte på det viset.

Er det noen her som har forsket på akkurat dette? Eller har noen meninger/åsikter om det?

Om man har spilt gitar på et litt høyere nivå er vel demping av bass-strengene helt nødvendig, helt generelt. Det er iofs *mer* og *oftere* demping på en altgitar, men så lenge man har teknikken inne går vel det bra.

Når jeg tenker meg om må man nok jobbe litt ekstra med demping når strengen som skal dempes er mer enn en streng fra den som skal spilles.

Vel, vel, god tommel-dempeteknikk har man bruk for uansett!